Nettverksmedlemmer

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

La oss stoppe litt opp for å se på og sortere ut hvem som kan være nettverksmedlemmer, samtidig som vi tenker på hvilken tilknytning den utviklingshemmede som du er ressursperson for har til disse medlemmene (Gundersen og Moynahan, 2006).

 

  • Familiemedlemmer: Dette er personer som den utviklingshemmede er knyttet til som kan være mor, far, bror, søster eller besteforeldre. Det er ofte de nærmeste.
  • Slektninger: Herunder kommer mer fjerne slektninger som kan være tante, onkel, fetter, kusine, olderforeldre, tremenninger og så videre.
  • Foreldres venner: Dette kan også være betydningsfulle personer. Kanskje var tjenestemottaker sammen med mor og far på tur med deres venner i ferier eller var på besøk hos dem? Noen de liker og vil holde kontakt med og som kanskje personen vil like å sende et kort til når de er på ferie? Noen ganger kan de ha like stor betydning som slektninger. Tjenestemottaker kan ha mange gode minner knyttet til dem, som er viktige å ta med seg senere i livet. 
  • Personer i nærmiljøet: Det kan være personer i butikker der vi går og handler, i banken, i kiosken og så videre. Det å komme seg ut i en butikk og prate med en positiv og service innstilt person er ofte en oppkvikker i hverdagen. Det kan også være en person tjenestemottaker ser opp til, og er stolt over å ha kontakt med. Denne kan også ha en viktig rolle som modell. "Slik vil jeg også være". En av oss forfattere husker selv da jeg gikk på turn da jeg var liten. Turnlærerinnen var som en guru. Hun kunne så mye, var så kjekk og tøff. Slik ville jeg også være, og bli turnlærerinne.
  • Naboer: Ingen tvil om at gode naboer kan ha en kjempeviktig funksjon i vårt nettverk. Vi kan spørre dem om å ta inn posten når vi reiser bort, be dem om å få låne hvetemel når vi skal bake og melet mangler. Vi kan snakke med dem når vi er ute i hagen om sommeren og så videre. De trenger ikke være våre venner. Men de er der. Man hilser på hverandre, noe som gjør at tilværelsen kan bli bedre.
  • Skolekamerater eller kollegaer: Ofte er det disse vi tilbringer mye av vår tid sammen med. Erfaring tilsier også at slike bekjentskaper kan utvikle seg til vennskap. Vennskap som kan vare i en lang periode, men som også ofte varer livet ut. Derfor er det viktig at vi som er sammen med tjenestemottakerne må vite noe om deres nettverk, og være med på å tilrettelegge for å vedlikeholde nettverket, slik at vennskap ikke går tapt.
  • Offentlige tjenesteytere: Vi må heller ikke glemme personalet, læreren, legen, helsesøster, støttekontakt og tilsvarende personer sin betydning i den utviklingshemmedes nettverk.
  • Venner: Dette er personer som vi vanligvis har mest kontakt med i vår fritid, og som vi føler en viss tilhørighet til. Et vennskap er bygget på frivillighet. Dersom det meste av forholdet venner seg imellom består av uenighet, sladring om hverandre, mistrivsel, negativ omgang og for lite tid sammen vil vennskap ofte dø ut. Store avstander som gjør at man veldig sjelden eller aldri treffer hverandre kan også være en årsak til at vennskap dør ut. Dette opplevde vi mange ganger å se etter den såkalte HVPU- reformen. Utviklingshemmede flyttet tilbake til sine primærkommuner. Der fikk de nytt personale som ikke ante noe om deres tidligere venner som de bodde sammen med tidligere. Mange ble på en måte "historieløse". De ansatte var mer opptatt av hva de kunne og ikke kunne og så ikke betydningen av den utviklingshemmedes tidligere sosiale nettverk. Mange "mistet" hverandre og man kan ikke se bort i fra at det kunne gå utover deler av den enkelte tjenestemottakers livskvalitet. Mange utviklingshemmede har en sosial- eller kommunikativ funksjonshemming. Det man da som tjenesteyter lett blir oppslukt av er å kun drive med språktrening og glemmer den sosiale siden.

Mange utviklingshemmede vil trenge hjelp til å komme i kontakt med personer som de har kjent tidligere.

   Halvor er lett utviklingshemmet og bor i egen leilighet tilknyttet et bofellesskap hvor det også bor 3 andre. Selv om disse har tilsvarende funksjonsnivå, passer de dårlig sammen. Halvor blir sittende mye for seg selv i leiligheten. Han har alltid hatt stor interesse av å spille cd'er. Tidligere bodde han i en annen kommune der han hadde en kamerat som han pleide å spille cd'er sammen med. Tjenesteyterne tilknyttet denne boligen visste ikke om denne kameraten, og kunne dermed ikke hjelpe ham til å vedlikeholde dette vennskapet. Ved en tilfeldighet fikk de høre om denne kameraten som bodde 3 mil unna. I samarbeid med Halvor ble det bestemt at han skulle prøve å vedlikeholde dette vennskapet.

Nå reiser Halvor og kameraten fast på overnattinger til hverandre en gang i måneden. De har også fast abonnement på billetter på Konserthuset i byen, og går på en del konserter sammen. Til sommeren skal de på ferietur til Sverige sammen med et personale. Personalet som skal være med er også interessert i musikk.

(Fritt fortalt etter Gundersen og Moynahan, 1995)

Vennskap kan defineres som:

  • Noen som forstår deg (Empati)
  • En du kan stole på (Trygghet)
  • En som ikke baktaler deg
  • En som er seg selv hele tiden
  • En som har felles interesser med og som du kan dele dem med.
  • En person som kan hjelpe deg og som du kan hjelpe igjen. 

Betalte venner som støttekontakter kan i mange tilfeller være den beste vennen den utviklingshemmede har. Derfor kan også dette være en viktig person i vedkommendes nettverk.

 

Videoen er hentet fra opplæringsmaterialet ESS - Etikk. samliv og seksualitet Videoinnslagene er utformet enkelt, klart og konkret. Dette er gode prinsipper i opplæring for personer med utviklingshemning.