Sosialt nettverk

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

Mange av problemer vi ser i vårt arbeid med mennesker med utviklingshemminger er nært knyttet til deres nettverk. Det omhandler forholdet mellom mennesker, og samhandlingen dem imellom. Nettverkstilnærming har vært brukt lite når det gjelder mennesker med utviklingshemming. Etter HVPU-reformen trådte i kraft har nettverksarbeid kommet mer fram i søkelyset både innenfor forskning og i ulike fagmiljø.

Ut fra egne erfaringer ute i praksis vil vi påstå at vi har et langt stykke igjen "å gå". Mange av oss blir i for stor frad fokusert på utfordrende atferd og tiltak, og glemmer eller har ikke kunnskap nok til å se at det også kan ha sammenheng med nettverk og sosiale relasjoner. Som Eknes (2000) sier så er det ikke bare metoden alene som må stå i fokus. Utgangspunktet må alltid være det enkelte mennesket og dets behov.


Det er på høy tid å se på hva begrepet sosialt nettverk innebærer. Det finnes ulike definisjoner. Vi velger å bruke definisjonen til Arnstein Finset (1996) som sier: Et sosialt nettverk består av uformelle relasjoner mellom mennesker som samhandler mer eller mindre regelmessig med hverandre.


Ulike studier viser at det ofte er tjenesteytere som er sentrale aktører i nettverket til utviklingshemmede personer. Disse har kommet inn i deres nettverk fordi mange utviklingshemmede har omfattende hjelpebehov, men er også en kompensasjon for at deres nettverk ikke er bra nok. Når de føler seg ensomme er det ofte personalet de henvender seg til. Dermed trer vi inn i deres nettverk. Alle mennesker som er inne i andres nettverk, også tjenesteytere, må være oppmerksom på viktige og fundamentale oppgaver, som det å gi sosial støtte.

Å støtte tjenestemottaker er noe av det viktigste vi gjør i vårt samarbeid med personen. Det vil si at vi viser aksept, forståelse, empati, omtanke, interesse, stimulering, oppmuntring med mere overfor tjenestemottaker. Men det kan også være i form av noe konkret og materielt. Men det er selve måten du gjør dette på som er avgjørende (Aamodt, 2003).


Mange utviklingshemmede har få nære forbindelser utenom offentlig ansatte. Dette kan tære på humøret, og det kan lett oppstå konflikter i samspillet dem imellom. Man kan ikke bare rette opp slike konflikter ved å lage miljøregler. Slike regler fører ikke alltid til at den utviklingshemmedes livssituasjon blir bedre. Vi må finne hva som er den virkelige og underliggende årsaken. På kort sikt kan man gjerne oppnå resultater gjennom tilrettelegging og grensesetting. Men det endrer ikke de forhold som kan være de underliggende årsakene til konflikter som oppstår. Slik som for eksempel det å ha gode venner, hobbyer og aktivitetsfellesskap.