Kulturpolitikk for utviklingshemmede

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

Etter HVPU-reformen tredde i kraft, 1.januar 1991, skulle utviklingshemmedes deltakelse i det offentlige kulturliv håndteres av kultursektoren i stat og kommune innenfor det utvidede kulturbegrep. Før 1991 hadde helse- og sosialsektoren hatt ansvaret for segregerte kulturtilbud for utviklingshemmede. Målet med reformen innen kultursektoren var å integrere utviklingshemmede i det lokale, regionale og nasjonale kulturlivet. Gjennom ansvarsreformen som ble satt i kraft fikk altså hjemstedskommunen ansvaret for totaltilbudet for mennesker med psykisk utviklingshemming. Etter reformen trådde i kraft ble det St.meld. nr. 61 (1991-92) Kultur i Tiden som satte rammene for kulturlivet også til funksjonshemmede. Dette fordi alle menneskers kulturliv etter reformen skulle reguleres av kulturmeldingen. Også "spesielle grupper", for å bruke kulturmeldingens eget språk. I dag er det kulturmeldingen Kulturpolitikk fram mot 2014 som er styrende for norsk kulturpolitikk.

 Hvilken betydning fikk HVPU-reformen for norsk kulturpolitikk og kulturliv etter 1991?
  • Utviklingshemmede fikk egne midler til kulturelle aktiviteter

    Dette stemmer nok ikke. HVPU-reformen fikk betydning for norsk kulturpolitikk fordi en ny forståelse av den utviklingshemmedes rett til deltagelse i hverdagslivet i sin kommune ble tatt i bruk. Den nye kulturpolitikken skulle virke inkluderende, og kommunens kulturseksjon fikk ansvar for kultur for utviklingshemmede. Alle mennesker skulle etter 1991 kunne få delta likeverdig på den kulturelle arena. Dette målet er nok ennå ikke nådd, men retorikken i kulturmeldingene etter 1991 peker i en inkluderende retning, der kulturelt mangfold er målet.

  • Kulturlivet ble mer inkluderende i Norge

    Dette svaret er delvis rett og viser til en ny forståelse av kulturpolitikk som skulle virke inkluderende. Etter HVPU-reformen fikk kommunens kulturseksjon ansvar for kultur for utviklingshemmede. Alle mennesker skulle etter 1991 kunne få delta likeverdig på den kulturelle arena. Dette målet er nok ennå ikke nådd, men retorikken i kulturmeldingene etter 1991 peker i en inkluderende retning der kulturelt mangfold er målet.

  • Det ble slutt på segregerte kulturtilbud

    Dette svaret er delvis rett og viser til en ny forståelse av kulturpolitikk som skulle virke inkluderende. Etter HVPU-reformen fikk kommunens kulturseksjon ansvar for kultur for utviklingshemmede. Alle mennesker skulle etter 1991 kunne få delta likeverdig på den kulturelle arena. Men vi har nok ikke kommet helt dit enda.

  • Kommunene fikk litt mer ansvar for kultur enn de hadde tidligere

    I likhet med de to forrige svaralternativene er dette svaret delvis rett. Etter HVPU-reformen fikk kommunens kulturseksjon ansvar for kultur for utviklingshemmede. Alle mennesker skulle etter 1991 kunne få delta likeverdig på den kulturelle arena. Dette målet er nok ennå ikke nådd, men retorikken i kulturmeldingene etter 1991 peker i en inkluderende retning der kulturelt mangfold er målet.