Fellesskap - mestring og likhet

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

Vi har sett i de foregående avsnittene at jentene først og fremst velger aktiviteter som er tilrettelagt for mennesker med funksjonshemming. Vennene deres er i hovedsak andre mennesker med funksjonshemming og lærevansker. Dette føyer seg inn i et vanlig mønster i undersøkelser om mennesker med utviklingshemmings deltagelse i fritidsaktiviteter og vennskap (Kittelsaa 2008, Olsen 2001, Tøssebro og Lundeby 2002). Et nærliggende spørsmål er da hvordan vi kan forstå jentenes valg av aktiviteter og venner?



Segregering, ikke lykkes i samspill

En måte å forstå jentes deltagelse i tilrettelagte fritidsaktiviteter og valg av venner, er at jentene lever et segregert liv på fritid. At HVPU- reformens intensjoner om at mennesker med funksjonshemming har rett til en selvstendig fritid preget av valgmuligheter, inklusjon og deltagelse i fritidsaktiviteter i sin alminnelighet, ikke har lykkes. Det er uttrykt bekymring for at segregerte tilbud kan føre til stigmatisering og utestenging fra samvær med andre (Kittelsaa 2008).

Segregering, lykkes i moderne samspill

En annen måte å forstå jentenes sosiale liv på fritiden, gir det som omtales som det moderne hverdagslivets naturlige segregering inngang til (Gustavsson 1998). Dette betyr at jentene velger fritidsaktiviteter som de har interesse for, mestrer eller de kan lære å utføre.
De velger også hvilke personer de vil være sammen med. I den sammenheng er nærhet og likhet avgjørende. De søker seg til personer som de liker, har det fint sammen med og føler en tilhørighet med. De ønsker å delta i fritidsaktiviteter de mestrer, og omgi seg med andre mennesker som ligner dem selv og har felles erfaringer.

Vi kan også si at hverdagslivets naturlige segregering betyr at jentene ønsker støtte fra samfunnet for å kompensere for de vanskeligheter deres funksjonshemming og lærevansker skaper. Jentene ønsker hjelp og ber om hjelp når de trenger det for å kunne gjennomføre sine fritidsprosjekter. Jentene gir utrykk for at dette er hva de ønsker. En kan si at tilrettelagte aktiviteter opphever eller reduserer en funksjonshemming, som ellers kunne himndre jentene i å gjennomføre de fritidsaktiviteter som de ønsker.

Hverdagslivet naturlige segregering innebærer at jentene søker seg til likesinnede for å få bekreftet og formet sin identitet. Likhet skaper følelse av trygghet fordi vi vet hva vi skal si og hva vi kan vente oss. I dagens samfunn bor mennesker nær andre, møter dem på gata, men kjenner dem ikke. I dag er det mulig å bo vegg i vegg uten å kjenne hverandre. Det er på denne bakgrunn integrering av funksjonshemmede i skoler, arbeid og boligområder ikke behøver å bety at de funksjonshemmede får anledning til å få sosiale relasjoner til ikke funksjonshemmede mennesker som de fysisk sett er sammen med.

Ut fra ideene hverdagslivets naturlige segregering, kan en si at jentene opptrer som folk i sin alminnelighet. De velger fritidsaktiviteter og venner som de liker, som er på de samme arenaer som de selv er på og som likner dem selv. Dette kan tolkes slik at for disse jentene, innebærer dette at de kan som folk i sin alminnelighet, delta i fritidsaktiviteter og et sosialt liv.