Selvstendighet - hva er det?

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

Selvstendighet er trukket fram som en sentral verdi etter reformen for helsevern for psykisk utviklingshemmede (HVPU reformen). Dette gjenspeiler seg i offentlige dokumenter om mennesker med funksjonshemming sitt daglige liv og arbeidet med dem.

Vår forståelse av selvstendighet har betydning for hvordan vi tilrettelegger for et selvstendig liv for personer som er utviklingshemmet. I dette avsnittet skal vi derfor se nærmere på tre måter som selvstendighet kan forstås på.



Selvstendighet som uavhengighet

Begrepet selvstendighet kan beskrives som uavhengighet. Målet med selvstendighet er da at man kan klare seg selv på fritiden, uavhengig av hjelp fra andre.

Flere argumenterer for at et mål om uavhengighet kan føre til underlegenhet, dårlig selvfølelse og en tilsløring av avhengighet hos den som er avhengig av hjelp for å gjennomføre sine daglige gjøremål (Askheim 2003, Hegerstrøm 2002, Selboe, Ellingsen og Bollingmo 2005).
En del mennesker med funksjonshemming, også de som har lærevansker, mener at det blir brukt mye tid på å lære å være selvhjulpen i daglige aktiviteter, ut fra kriterier som andre har bestemt er viktige.

Selvstendighet som selvbestemmelse

Selvstendighet kan også beskrives som selvbestemmelse. Etter hvert har mennesker med utviklingshemming begynt å kreve sin rett til å definere hvilke verdier som skal legges til grunn for deres liv, og til å få anerkjennelse for sitt særpreg. Flere argumenterer for å tilstrebe selvbestemmelse (Askheim 2003, Hegerstrøm 2002, Selboe, Ellingsen og Bollingmo 2005).

Med bakgrunn i en empowermenttenkning innebærer selvbestemmelse at mennesker med utviklingshemming har styring og kontroll over eget liv. De tar eller får makt og framtrer som myndige personer (Askheim 2003, Tuntland 2006).

Etter denne tenkemåten er målet at man selv kan bestemme over sin egen fritid, men ikke at man er uavhengige av andres hjelp. Selvstendighet forstått som selvbestemmelse flytter blikket fra selvstendighet forstått som uavhengighet. Slik sett er dette et viktig bidrag for vår forståelse av hva selvstendighet er når vi snakker om mennesker med utviklingshemming.

Selvstendighet i samspill mellom indre og ytre betingelser

Selvstendighet kan forstås både som uavhengighet og selvbestemmelse. Samtidig har flere tatt til orde for at et selvstendig liv for mennesker med utviklingshemming er fundert på støtte og hjelp. Selvstendighet er heller ikke noe du kan gi til noen. Men det som er mulig er å legge til rette for at andre kan ta makt over egne liv, og slik oppnå et selvstendig liv (Askheim 2003).

Det fører til en tredje måte å forstå selvstendighet, som er en videreutvikling av selvstendighet forstått som selvbestemmelse. Denne måten å forstå selvstendighet, innebærer at en kan gjennomføre sine prosjekter i et sosialt fellesskap: 1) Ved å mestre fritidsaktiviteter. 2) Å delta i beslutninger om hva de velger å gjøre. 3) Som er grunnlagt på støtte og hjelp ved behov.
Det betyr at selvstendighet innebærer å kunne delta i aktiviteter i samspill mellom sine indre og ytre betingelser (Kollstad 2008).

Selvstendighet dreier seg om menneskers valg, handlinger, tanker og opplevelser om fritidsaktiviteter. Det betyr at man har en fritid preget av deltagelse, valgmuligheter og inklusjon i fritidsaktiviteter. Samtidig skal man være trygge på at de får nødvendig hjelp til et verdig liv.

Det er ikke funksjonsnedsettelsen i seg selv som hindrer gjennomføringen av ønskede aktiviteter. Men summen av funksjonsevner, tanker og oppfatninger og den nødvendige støtte og tilrettelegging som den enkelte er avhengig av for å kunne gjennomføre sine prosjekt. I det følgende skal vi se nærmere på jentene som jeg introduserte innledningsvis og deres erfaringer med å leve et selvstendig liv på fritid.

 

   Selvstendighet er en sentral verdi i norsk helse- og sosial politikk som kan beskrives som:
  • Uavhengighet og selvbestemmelse når det gjelder fritidsaktiviteter. 

    I dette kapittelet ser du at at selvstendighet kan defineres både som uavhengighet og selvbestemmelse. Hvilke tanker gjør du deg om å ha uavhengighet og selvbestemmelse som et ideal å jobbe etter, når det gjelder mennesker med funksjonsnedsettelser?

  • Å av og til få bestemme over sitt liv innen for en timeplan ved dagsenter/bolig.

    Feil.

  • Å kunne delta i aktiviteter i samspill med andre og få hjelp når jeg trenger det.

    Dette er i overensstemmelse med hva jentene forteller.   Kan du tenke deg noen dilemmaer som kan forekomme med denne forståelsen for helse- og sosialarbeidere?