Selvstendig fritid

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

Tekst: Marit Kollstad
Marit.Kollstad@hil.no

 

   Hensikten med kapittelet

Hensikten med dette kapittelet er å gi deg som ressursperson viktig kunnskap om hva fritid kan innebære for mennesker med utviklingshemning. Kurset gir grunnleggende kunnskap om hva det vil si å leve 'et selvstendig liv 'på fritiden. Dette gjør vi ved å se nærmere på følgende punkter:

  • Begrepet selvstendighet
  • Fritid og fritidsaktiviteter
  • Valg av fritidsaktiviteter
  • Betydning av fritidsaktiviteter
  • Felles erfaringer

 

   Læringsmål

Når du har gjennomgått dette kapittelet skal du ha tilegnet deg grunnleggende forståelse for hva et selvstendig liv på fritid kan innebære for mennesker med utviklingshemming.

Når du har gjennomgått dette kapittelet er det et mål at du har fått økt

  • Bevissthet om betydningen av å ha en selvstendig fritid
  • Kunnskap om innholdet i begrepet selvstendighet
  • Kunnskap om ulike former for fritidsaktiviteter
  • Kunnskap om begrunnelser for selvstendige valg
  • Kunnskap om fritidsaktivitetenes betydning for et selvstendig liv
  • Forståelse for betydningen av felles erfaringer
  • Forståelse for sammenhengen mellom selvstendig fritid, interesser, mestring, valg og opplevelse av felleskap
  • Kompetanse til å bruke jentenes erfaringer (som omtales i kapittelet) i eget arbeid
  • Kompetanse til å være en støtte for at mennesker med utviklingshemming har en selvstendig fritid
  • Informantene

Kapittelet bygger på samtaler med og observasjoner av fire unge jenter midt i tjueårene. Funnene som presenteres er analysert i forbindelse med prosjektet "Klare seg selv? Faglige utfordringer i arbeidet med unge funksjonshemmede" (Kollstad 2008). Fortellingene som trekkes frem kan ses på som typiske historier fra denne typen ungdom. Alle de fire jentene har en funksjonshemming som innbefatter lærevansker, og er derfor avhengig av hjelp. Lærevansker tilsvarer det som i faglitteraturen omtales som en lærehemning, som er en samlebetegnelse på lærevansker og utviklingshemming. Jentene er:

  • Mona: Interessert i musikk, leilighet i kommunalt bofellesskap, tilrettelagt arbeid. Hun har mest hjelp av jentene på grunn av fysisk funksjonsnedsettelse.
  • Heidi: Interessert i musikk, data og idrett. Hun har leilighet i kommunalt bofellesskap, og tilrettelagt arbeid.
  • Frøydis: Interessert i musikk og data. Hun har leilighet i kommunalt bofellesskap, og tilrettelagt arbeid.
  • Siv: Interessert i musikk og idrett, leilighet i rekkehus. Hun har tilrettelagt arbeid, og er den som mottar minst minst hjelp av jentene.