Idealer og realiteter på fritidsarenaen

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

Stabile, mellommenneskelige relasjoner og sosial tilknytning gir tilhørighet som har betydning for alle mennesker sin tilværelse og livssituasjon. Som mennesker har vi behov for slike sosiale nettverk. De gir oss en sosial forankring som dekker grunnleggende behov for det enkelte menneske.

En målsetning i norsk sosialpolitikk handler om å legge forholdene til rette for full deltakelse og likestilling for alle på ulike arenaer. Idealene knyttet til fritidsarenaen handler derfor om at vårt samfunn skal gi mennesker med nedsatt funksjonsevne de samme muligheter til å delta på kultur- og fritidsaktiviteter som andre. Dette forutsetter et tolerant samfunn med evne til å inkludere alle mennesker. Retten til deltakelse i samfunnslivet er både en menneskerett og en forutsetning for et demokrati.

Mennesker med utviklingshemning blir ofte omtalt og behandlet som en gruppe mennesker. Dette skaper store problemer om en ikke hele tiden er bevisst på at det innenfor en slik betegnelse finnes barn, ungdom, voksne og eldre som har ulike behov, ønsker og forutsetninger på fritidsarenaen. Om vi skal følge opp de politiske målsetningene er utfordringen å fjerne misforholdet mellom nedsatt funksjonsevne og samfunnets krav. Dette krever at en legger til rette for at alle som ønsker det skal kunne delta i selvvalgte kultur- og fritidsaktiviteter. For noen handler dette om fjerning av fysiske barrierer som en trapp, mens det for andre handler om behov for individuelle tjenester fra kommunen som sikrer mulighetene til en aktiv og meningsfylt tilværelse sammen med andre på fritiden.

Deltakelse i fritidsaktiviteter er et område som flere forskere peker på har blitt vanskeligere etter HVPU-reformen (Tøssebro 1996, Tøssebro og Lundeby 2002). Aktivitetene som fantes på institusjoner er lagt ned uten at nye er opprettet i kommunene som overtok ansvaret med å sikre alle personer med utviklingshemning nødvendige tjenestetilbud. Det innebærer at mange i dag har et lavere aktivitetsnivå i fritidsaktiviteter enn før reformen i 1991. Videre synliggjør undersøkelsene at mennesker med utviklingshemninger først og fremst deltar i tilrettelagte fritidsaktiviteter og i liten grad i aktiviteter hvor andre i lokalmiljøet deltar.

Forskere som har undersøkt hvordan mennesker med en utviklingshemning selv ser på sin deltakelse i fritidsaktiviteter (Gustavsen 1998, Kittelsaa 2008) viser at de selv mener at deltakelsen i fritidsaktivitetene er styrt av glede over aktiviteten og fordi det er fint å treffe andre. Gjennom fritidsaktiviteter opplever mange at de får anledning til å vise hva de kan, og at det er mange ting de får til. Det er hva de får til og ikke funksjonsnedsettelsen, som er det sentrale. De både presenterer seg selv og oppfattes av andre, i et positivt lys.

Gjennom fritidsaktivitetene kan en være med i et fellesskap fordi en er noe, og der andre liker å være sammen med dem. Undersøkelsene viser også at utviklingshemmede ikke underslår at de har en funksjonsnedsettelse og får hjelp i en del situasjoner. Slik hjelp oppfattes som nødvendig for å kunne leve samme liv som "alle andre" i samfunnet. Samtidig som en ønsker å bli behandlet på lik linje med alle andre. Når nødvendig bistand er på plass vil en kunne leve sitt hverdagsliv i et likeverdig samfunn.

  Hva legges det vekt på innenfor norsk sosialpolitikk?
  • Utviklingshemmede har rett til egne aktiviteter

    Utviklingshemmede har samme rett til å delta på fritidsaktiviteter som andre. Det innebærer at de selv bør få velge som andre hvilke aktiviteter de ønsker å delta i enten dette er sammen med andre utviklingshemmede eller ikke.

  • En skal legge vekt på å sikre alle deltakelse i selvvalgte aktiviteter

    Riktig svar smiley

  • Kommunene har ikke ansvar for enkeltmenneskers fritid

    I kommunene legges det vekt på å bidra til å gi innbyggerne gode kultur- og fritidstilbud. Kommunene er forskjellige og prioriterer dette arbeidet ulikt. Bare støttekontakttjenesten er lovpålagt.

  • Frivillige organisasjoner har fått ansvar for å sikre meningsfull fritid for alle

    Frivillige organisasjoner har ikke et slikt ansvar. Mange organisasjoner har derimot stort engasjement for å sikre også utviklingshemmede gode tilbud i sin organisasjon.